Norwegian

Introduksjon På den intrikate arenaen for internasjonal virksomhet med Kina er tospråkskontrakter et viktig, men likevel komplekst verktøy. Disse kontraktene, utarbeidet på både kinesisk og fremmedspråk, hovedsakelig engelsk, er utformet for å bygge bro over kommunikasjonsgap mellom kinesiske og utenlandske enheter. De kan imidlertid også brukes strategisk av kinesiske selskaper, og oversettelsens rolle i disse […]

Den avgjørende treårsperioden I den intrikate verden av internasjonal virksomhet er det viktig å forstå de juridiske rammene i forskjellige land for vellykkede transaksjoner. Et kritisk aspekt ved denne forståelsen, spesielt i sammenheng med Kina, er tidsbegrensningen for å reise tvister i salgs- og kjøpskontrakter. I Kina er tidslinjen for disse tvistene satt til tre

Arbeidsloven i Kina, en avgjørende del av landets juridiske rammeverk, omfatter omfattende forskrifter for ansettelse av både nasjonale og utenlandske arbeidstakere. Disse lovene er utformet for å regulere arbeidsmarkedet, sikre rettferdig ansettelsespraksis og beskytte arbeidstakernes rettigheter. Viktige høydepunkter i Kinas arbeidslov inkluderer: Arbeidsretten Arbeidsloven er en grunnleggende lov som setter de generelle standardene for sysselsetting

Immaterielle rettigheter (IPR) har blitt en hjørnestein i den globale økonomien, hvor innovasjon ofte er nøkkelen til å oppnå et konkurransefortrinn. I sammenheng med Kina, et land som har gjennomgått bemerkelsesverdig økonomisk transformasjon, er betydningen av IPR forstørret på grunn av sin status som et knutepunkt for produksjon og teknologisk innovasjon. Som sådan må bedrifter

I den intrikate dansen mellom internasjonal handel og forretningssamarbeid er kontrakter rytmen som partnere beveger seg med. Når det gjelder å gjøre forretninger i Kina, kan det juridiske landskapet være like utfordrende som det er givende. Kinas spirende økonomi har tiltrukket seg utenlandske investorer og selskaper, men når blekket tørker på avtaler, gjenstår det presserende

 Når det gjelder juridiske regler i kommersielle transaksjoner, er fristene for å gå til evt. søksmål viktige. Denne artikkelen sammenligner tidsbegrensningsforskriftene som beskrevet i artikkel 188 i den kinesiske sivilloven og artikkel 39 i konvensjonen om internasjonalt salg av varer (CISG), og undersøker deres innvirkning og beskyttelsen de tilbyr.   Tidsbegrensningsregler: Kina vs. internasjonale

Kinas unike tilnærming til varemerkeregistrering, som ofte fører til det som kalles “varemerkestjeling”, har blitt en betydelig hindring for utenlandske virksomheter som kommer inn eller opererer i det kinesiske markedet. Dette fenomenet er forankret i Kinas “først-til-å søke”- varemerkesystem, som står i sterk kontrast til “først-til-å oppfinne” eller “først-til-å bruke”-systemer utbredt i mange andre land.

I det stadig utviklende landskapet av internasjonal virksomhet presenterer kontrakter med kinesiske produsenter sitt eget unike sett med utfordringer. En av de utbredte praksisene som har dukket opp er bruken av Hong Kong (HK) baserte mellomselskaper satt opp av fastlandskinesiske produsenter. Selv om dette kan virke som et strategisk trekk for å forenkle saksbehandlingen, er

Kinas status som «verdens fabrikk» er ubestridt. Med utallige forretningsforbindelser mellom utenlandske kjøpere og kinesiske leverandører, er det viktig å forstå Kinas juridiske landskap, spesielt kontraktsretten. Sentralt i denne forståelsen er artikkel 787 i den kinesiske sivilloven.   Artikkel 787: En nærmere titt I sin essens sier artikkel 787: “Når kjøperen kan heve kontrakten når

Varemerkeregistreringsprosessen er en strategisk og avgjørende beslutning som kan ha betydelig innvirkning på beskyttelsen av en merkevare. Tradisjonelt harselskaper velge å registrere sine varemerker i farger, for å beskytte appellen og den potensiell salgbarheten til et merke. Det er imidlertid overbevisende grunner til å revurdere en slik tilnærming, spesielt når man tar i betraktning Kinas